Interimledelse blir fortsatt av mange forbundet med krise, med selskaper som sliter, ledere som forsvinner på kort varsel, eller situasjoner hvor noe må «reddes» raskt før konsekvensene blir for store. Dette er en for snever, og i mange tilfeller misvisende, forståelse av hva interimledelse faktisk er og hvilken verdi det kan ha for en virksomhet.

For de mest profesjonelle virksomhetene handler ikke interimledelse om å håndtere problemer når de oppstår, men om å ta aktive og bevisste valg som sikrer fremdrift, kvalitet i beslutninger og evne til å gjennomføre det som er vedtatt. Særlig i situasjoner hvor tempo og presisjon er avgjørende.

Interimledelse er derfor ikke et nødgrep som tas i mangel på alternativer, men et strategisk virkemiddel som brukes av virksomheter som ønsker å ligge i forkant av utviklingen fremfor å reagere når det allerede har gått for langt.

Et spørsmål om timing – ikke behov

I mange virksomheter oppstår diskusjonen om interimleder først når situasjonen allerede har begynt å utvikle seg i feil retning, enten gjennom svekkede resultater, manglende fremdrift eller en organisasjon som gradvis mister retning og tydelighet, og da blir interimledelse ofte en løsning på et problem som allerede har fått vokse seg større enn nødvendig.

Virksomheter som lykkes over tid har gjerne en annen tilnærming, hvor de ikke venter til behovet er åpenbart for alle, men heller vurderer interimledelse som et tiltak som kan bidra til å sikre fremdrift før utfordringene får feste, og hvor timing i praksis blir viktigere enn selve behovsbeskrivelsen.

Det avgjørende spørsmålet blir derfor ikke om virksomheten har behov for en interimleder, men om den velger å handle tidlig nok til å påvirke utviklingen i ønsket retning.

Der interimledelse gir størst effekt

Interimledelse skaper særlig stor verdi i situasjoner hvor gjennomføring er kritisk, og hvor virksomheten enten står midt i en endringsprosess eller skal realisere en strategi som allerede er vedtatt, men som av ulike grunner ikke gir den ønskede effekten i organisasjonen.

Det er ikke uvanlig at strategier oppleves som gode og riktige i styrerommet, samtidig som tempoet i organisasjonen faller når de skal implementeres, prioriteringene blir uklare, og eksisterende arbeidsformer i stor grad fortsetter som før, noe som gjør at den faktiske effekten uteblir.

I slike situasjoner vil en interimleder kunne gå inn med et tydelig mandat og et operativt fokus på fremdrift, hvor oppgaven ikke er å diskutere retning over tid, men å sikre at beslutninger faktisk omsettes til handling, og at organisasjonen beveger seg i ønsket retning.

Tilsvarende gjelder i vekstfaser, hvor virksomheter opplever økt kompleksitet i takt med økende aktivitet, og hvor behovet for struktur, tydeligere prosesser og sterkere ledelse blir mer fremtredende, samtidig som mange undervurderer hvor raskt det kan oppstå flaskehalser som påvirker både effektivitet og lønnsomhet.

Interimledelse kan i slike tilfeller bidra med erfaring fra tilsvarende situasjoner, og sikre at veksten ikke bare opprettholdes, men også utvikles på en måte som er bærekraftig over tid.

Når ledelsesvakuumet oppstår

En av de mest undervurderte risikoene i en virksomhet oppstår når en leder forsvinner, enten det er planlagt eller uventet, fordi det raskt skapes et vakuum som påvirker både beslutningsevne, prioriteringer og den generelle fremdriften i organisasjonen.

Selv i virksomheter med solide strukturer vil fravær av tydelig ledelse kunne føre til at beslutninger utsettes, at ansvarsforhold blir uklare, og at organisasjonen gradvis mister tempo, noe som igjen kan få konsekvenser for både resultater og kultur.

Å la virksomheten stå i en slik situasjon i påvente av en rekrutteringsprosess, som ofte tar lengre tid enn planlagt, innebærer i praksis å akseptere økt risiko og redusert fremdrift, mens en interimleder kan gå inn og sikre kontinuitet fra første dag, samtidig som styret får nødvendig tid til å gjennomføre en grundig og riktig ansettelse.

Hva er spesielt med en interimleder

Det som i praksis skiller en interimleder fra en fast ansatt leder, handler i stor grad om forventningen til tempo, rolleforståelse og leveranse, hvor interimlederen ikke har som mål å vokse inn i rollen over tid, men å skape effekt så raskt som mulig innenfor et tydelig definert mandat.

Dette innebærer en mer operativ tilnærming, hvor fokus i større grad rettes mot de områdene som har størst betydning for resultat og risiko, og hvor det brukes mindre tid på intern posisjonering og mer tid på å drive frem konkrete tiltak.

Samtidig vil interimledere ofte ha en bredere erfaringsbakgrunn fra ulike virksomheter og situasjoner, noe som gjør at de raskt kan identifisere mønstre, forstå hva som er de underliggende utfordringene, og prioritere tiltak der effekten er størst.

En annen viktig faktor er objektivitet, hvor fraværet av historikk og interne bindinger gjør det mulig å ta beslutninger basert på hva som er riktig for virksomheten, uten å være påvirket av tidligere valg eller etablerte sannheter.

Hva du bør forvente

Når en virksomhet velger å hente inn en interimleder, bør forventningen være at dette skal bidra til mer enn stabil drift, og at det faktisk skal skapes fremdrift og synlige resultater i løpet av perioden.

Det innebærer at interimlederen raskt etablerer en helhetlig forståelse av situasjonen, identifiserer hvilke tiltak som har størst effekt, og sørger for at disse blir gjennomført med nødvendig tempo og tydelighet.

Samtidig bør man forvente at interimlederen bidrar til å tydeliggjøre ansvar, struktur og prioriteringer i organisasjonen, og at vedkommende utfordrer etablerte sannheter der det er nødvendig for å sikre bedre beslutninger.

Forutsetningen for at dette skal fungere, er imidlertid at interimlederen får et tydelig mandat, reell beslutningsmyndighet og nødvendig støtte fra styret, fordi effekten ellers vil bli begrenset uavhengig av kompetansen som tilføres.

Den viktigste vurderingen

For mange styrer vil diskusjonen om interimledelse fortsatt dreie seg om kostnad, noe som er naturlig, men som samtidig kan være et uttrykk for feil fokus dersom man ikke samtidig vurderer hva det faktisk koster å la være å handle.

Konsekvensene av å vente for lenge, å ha for lav gjennomføringsevne eller å gjøre feilansettelser på toppledernivå, er i mange tilfeller langt mer kostbare enn investeringen i en interimleder, både økonomisk og strategisk.

Oppsummering

Interimledelse er ikke en nødløsning som kun er relevant når situasjonen er krevende, men et strategisk verktøy for virksomheter som ønsker å være i forkant, ta bedre beslutninger og sikre gjennomføring i praksis.

Forskjellen ligger ikke i om man bruker interimleder, men i når man velger å gjøre det.

De virksomhetene som lykkes best, er sjelden de som reagerer raskest når problemene oppstår, men de som evner å handle før det haster.Spørsmålet er derfor ikke om du bør bruke interimleder, men om du bruker det tidsnok.